Teodor Janson presenterer Arne Moslåtten

Tidligere prisvinner Øystein Sunde påstår i sin sang Frk. Bibelstrip at - " Hun synger på engelsk, men danser på norsk "

- og oppsummerer elegant et hjertesukk mange i denne bransjen har. " Hvorfor synger ikke flere artister på morsmålet? "

Vel - vår neste opphavsmann skriver til de grader på norsk, og motbeviser alle teorier om at norsk, ja til og med på dialekt,

ikke har sitt publikum. For i tillegg til å trekke fulle hus på konserter, og å selge pallevis av plater - viser Arne Moslåtten og

hans kolleger i HELLBILLIES at kvalitet alltid har tilhørere og at norsk fremdeles er populært ... spesielt i Norge. Derfor

får Arne Moslåtten- for tekstene på albumet -" Spissrotgang "- Edvardprisen Tekst til Musikk 2008 !

Teksten om en tekstforfatter er komponert av en annen tekstforfatter:

ARE KALVØ:

Om nokon ein gong skulle skrive ein tekst som løyser alt - AIDS gåta, verdas fattigdomsproblem, finanskrisa,

global oppvarming, kjønnssjukdommar, hentehår og dårlig samvit - om nokon ein gong skulle skrive ein sånn

tekst, og skrive han på dialekt, så er det stor grunn til å tru at mange vil lese denne teksten og tenke: Her er ein

tekst på dialekt. Skal tru kva den handlar om? Sikkert noko om å bu på bygda.

Og så går dei vidare i livet med kjønnssjukdommar, hentehår og dårlig samvit. Og dei om det. Dei kan berre sitte

der. Dei kan også berre sitte der, med hentesveisane sine og kjønnssjukdommane sine, og høyre ein tekst av

Arne Moslåtten og ikkje fåmed seg at dette ikkje berre handlar om å bu på bygda. Det handlar like mykje om bu i

by, eller i USA, eller ein annan plass der ein er opptatt av det tekstane til Moslåtten handlar om: Om draumar,

om mat, om umulig kjærleik, om kjærleik som som for så vidt er mulig men veldig vanskelig, eller i alle fall ein

dårlig idé. Om lykke, om gamle hus og høl i vegen, om breiband og uventa møte med det framande, eller med

grasklipparar, om stress og byråkrati, om innvandring, om dressing og spådomskunst, om fatøl og fin vin og alt

som kan skje bak ein stein, eller i ein himmelseng i Sem, om sinne, om håpløyse, om pappagutar og mammadaltar

og om å drøyme om å leveved havet midt i ein solnedgang. Og om bakrus. Kort sagt: Om alt som gjer livet verd å leve.

Og om bakrus.

Så om no ein eller annan, for eksempel Arne Moslåtten, skulle komme til å skrive ein tekst som løyser alt - AIDS-gåta,

verdas fattigdomsproblem, finanskrisa, global oppvarming, kjønnssjukdommar, hentehår og dårlig samvit - om nokon,

for eksempel Arne Moslåtten, ein gong skulle skrive ein sånn tekst, og det er slett ikkje heilt utenkelig, så veit vi at det

er ikkje alle som kjem til å få det med seg. Og dei om det. For enkelte av oss, ganske mange av oss, kjem til å få det

med oss. Og vi bryr oss ikkje om at andre berre høyrer dialekten. For vi høyrer likevel ikkje kva dei seier.

Det einaste vi legg merke til med dei, er at dei har hentehår.

Juryens begrunnelse :

" Nordmenn er ikke så urbane som de tror". Prisvinnerens egen påstand er vanskelig å argumentere mot når man ser

hvilken popularitet han, komponistkollega Aslag Haugen og Hallingdalsbandet Hellbillies nyter overalt. Stadig økende

platesalg og allsang fra stappfulle rockeklubber og bygdetun forteller om et moderne og inkluderende repertoar.

Musikk og tekst har utilslørte røtter i Amerikansk folkemusikk. Her er "storyteller" tradisjonen et sentralt element,

og på platen SPISSROTGANG bekrefter tekstforfatteren sin enestående evne til å formidle enkle jordnære historier

med dialektstolthet og kjærlighet til sitt nærmiljø. Hans bakgrunn som pedagog og folkemusiker gjenspeiles i et

solid faglig håndverk og imponerende innsikt. Innenfor popmusikkens strenge musikalske rammer skriver han med

tematisk originalitet, en bevisst språkbruk og frodig stemme.